Haukhe

Kilde: filmweb.no

Lørdag var Martin, Espen og jeg på kino for å se på “Fatter`n” etter Big Horn besøket i Asker. Og vet dere hva jeg spiste? Snegler! Hadde jeg forsåvidt aldri trudd om meg selv, selv om jeg spiser så å si alt. Men ja, det var faktisk innmari godt, enda meste av smaken kom fra hvitløken den lå i. Anyway, det var snegler! (på Big Horn?!)

Over til filmen, jeg hadde egentlig gledet meg til å se denne filmen, men ble skuffet. Meget skuffet. Denne filmen kommer ikke på langt nær på lik høyde som “Kopps” for eksempel. Føler Josef Fares har prøvd litt “hardt” her? Og filmen ble for min del litt lang og tørr. Det var få blinkskudd med latter, noe jeg savnet.

I filmen tar de for seg rundt Jørgens Cykel, et verksted for tråsykler. Hvor tre litt tafatte gubber jobber. Jørgen, som er sjefen, er en pingle som tror han må fremstå som en macho til kona etter at det kom en ny “bikernabo”. Juan er en livsnyter uten like med sin fortrolige hundevenn, sin gamle labrador som betyr alt for han. Fattern, Aziz, har ikke helt kommet over kona si som døde for 10 år siden, men føler det kanskje er på tide å finne seg en ny dame å dele resten av livet sitt med. Men det er ikke “bare bare” når “verdensmesteren i selvtillitt” skal ut på byen å sjekke damer i en utslitt, stygg skjorte.

Sønnen til Aziz, og hans kone, venter på et adoptivbarn som er hemmelig ovenfor Aziz, på grunn av hans gammeldagse tanker om at man ikke skal adoptere. Dette gjør det så “komplisert” at samboeren/kona må ha en fake mage, for å skjule at de skal adoptere. Selv om de ved enhver anledning prøver å få seg selv til å fortelle sannheten.

Helt ok film, men ikke èn jeg kommer til å se gang på gang.